Verfast i Airlie Beach

Ja du las rett. Ej e framleis i airlie beach, for her regna det so mykje at det e like myjke so i 1994. En faktakunnskap so en eller anna reiseguide kunne opplyse oss om. Det drite no ej i, tenkte ej. Jammen flaks at oss fekk oppleve det also. Vi kjeme oss ikkje en gong til flyplassen so ligge en time vekk. Bussen nordover he no bjyndt aa gaa, men det hjelpe lite. Vi ska mot soer.
Her e det regn, regn og meir regn. Og sida ditte e en badeplass e her NULL aa gjere. Disse talentlause folka hekje kino eller bowling en gong. Dei he berre segling, basseng og vannsport. Dritlurt naar regnet kjeme. So yatzi og kort he blitt vaar redning.
I gaar va det opplett paa foermiddag da, so oss kjoerte vannscooter. Det va supersjef! Ej og ho Liv Jorun kaure i 78 kilometer i timen og hoppa paa boelgene. Foeltest ut som om vi flaug fem meter, men fem decimeter e vel naermare sanninga.

Rykta sei at flaumen synke, so vi haape veien e open i kveld slik at oss kan ta bussen daa. Viss ikkje so anakje ej kor lenge oss blir her, for det e meldt meir regn og vind og hippheit. Veret i Newcastle, der oss ska ha praksis, e bedre da. Der he dei eit anna klima, dvs ikkje tropisk og regntid.

Kryss fingrane for opne veia folkens, for no vil oss virkelig kome oss her i fraa.

(bilde og diverse ska ej proeve aa faa inn naar ej e i praksis, for daa ska ej berre sitte paa internett so klart)

Men ej leve, maten e go og oss he en grei plass aa sove paa. Det finst nok folk so he det verre, hehe.