Herre jemini, ette tidenes mest usunne ferietur e ej no tebake på Hjørungavåg. Ei veke i Irland ligge bak mej, og grunna samanhengande alkoholinntak og manglande søvn gjenge alt litt i surr. Mest som sjølterapi ska ej derfor prøve å innordne hendingane kronologisk, dag for dag.
Med på turen: Renate, Kjerstin, David og mej sjøl.
Dag 1: onsdag. Klokka ti om kvelden va oss framme me systra hass David i byen Carlow. Klokka halv elve hadde oss inntatt en tallerken Shepherd's Pie kvar og klokka elve gjorde oss vårt inntog på den lokale puben. Her va tre andre kunda i tillegg te oss. Vanlig stengetid på baren va klokka tolv, men når øldrikkevillige nordmenn og dermed pengebrukande nordmenn inntok sjappa valgte den kvithåra bartenderen å halde ope litt til. Men kvart på to hadde til og med han fått nok, og oss vandra heim igjen.
Dag 2: torsdag. Foreldra hass David inviterte på irsk frokost, dvs steikt mat. Pølse, bacon, egg, tomat, sopp og rista brød. Veldig grei dagen-der-på mat. Deretter vart det tid for min venstrekøyringdebut, og ette to harde konfrontasjona mylla venstre framhjul og fortauskanten fann ej flyten og det gjekk som en draum. Ei lita rift på hjulkapselen kan ej leve med. Ej cruisa i stil i den nydelige pyssjå vår, og klokka fem hadde aust blitt til vest og oss stod midt i hjartet av Galway. Og då va det berre en ting å gjere; burger og chips til middag, øl og irsk folkemusikk te kvelds. Utpå kvelden trudde ej og ho Kjerstin at oss kunne Riverdance, det e fort gjort å tru det me irsk musikk rundt øyrene og øl i blodet. En ta oss dansa rett inn i dodøra, elles gjekk det fint føre sej. Og på spørsmålet "kar va du då du hørta at han Michael Jackson va død?" kan ej resten av livet svare at ej va på en pub i Galway.
Dag 3: fredag. Dinne dagen va den store trimmedagen. Oss tok nemlig ferge ut te Aran Islands (Inis Mor), der oss leigde sykla og cruisa rundt på den relativt flate og forblåste øya uti havgapet. Her snakka folket Irsk framfor engelsk, suada og kyr vandra i små kvadrat innramma ta steingjerde, det e klin umulig at to bila me normal størrelse kan passere kvarandre og antalet bara/puba overgår antal butikka. Og der va so klart en bar so heitte "The American Bar", berre for å minne oss på at sivilisasjonen ikkje e for longt vekke. Oss klarte å innlosjere oss på det mest falleferdige hostellet på øya - eit hus so for sesongen va omgjort til hostel der dei ikkje en gong gadda å broke nøkla for det vart sann styr når folk rota dei vekk. Det enkle e ofte det beste ja. For mej va ditte også en personlig opptur frå mine gode, gamle universitetsår på Dragvoll. Der ej gjekk og sulla mylla freaks i strikkagensar og dreads, las ej en gong et lite stykke so heitte "Riders to the sea". Handlinga foregår på Aran Islands, og sida ej las det he ej hatt et ønske om å få reise til Aran. No kan ej krysse ut det. På Aron pælma oss forresten på me rødvinsdonken og jägeren oss ha me frå tax freen på Torp me, so oss hadde oss ei gode fyllekule før oss måtte ta båten tebake klokka 08:15 dagen etter.
Dag 4: Laurdag. Tilbake på fastlandet sette oss kursen sørover longs vestkysten. Køyreboksene våra - sanne indiske aladdinbokse - va på, og sørga for at oss fekk en del sære blikk når oss fann det for godt å forlate pyssjå. Oss stoppa blant anna ved "The Cliffs of Moher", nokre nydelige klippeformasjona so egentlig e foglefjellet på Runde gonge 3-4. Ej klarte også å få oss te å stoppe ved Bunratty Castle, slik at ej fekk sett et slott frå 1400-talet. Steikje stilig! Målet for turen va Killarney, og der va det tid for turens fyrste middag so ikkje bestod av burger og chips. Dermed vart det lasagne og chips, me øl og irsk folkemusikk te dessert.
Dag 5: Søndag. Returen til aust og hovudstaden. Ette fire daga me landsbygda-Irland va det klart for Dublin. På vei dit for oss innom Abra Kebabra i Carlow, for å sjå staden der ho Kjerstin flippa burgera og friterte chips til den store gullmedalja i det herrens år 2002-2003. Vel framme i Dublin va det klart for øl i Temple Bar, og då gjekk oss på en so laga sin egen øl for å få litt variasjon i drikkemønsteret. Kan anbefalast å gjere det innimylla.
Dag 5: Mandag. Heldigvis ha oss alle vore i Dublin før, so alle turistattraksjonane styrte oss onda og konsentrerte oss om shopping og vandring i gatene. Det va kjekt å ha litt tid til ditte me, for Dublin he en del kjekke butikka. På kvelden va det igjen klart for irsk musikk og øl, men no også me et innslag Riverdance. Og ej snakka då ikkje om mej og ne Kjerstin, men ei profesjonell Riverdancegruppe. Plutselig skulle dei danse på puben oss va på, og det e no heilt greitt. Utrulig kult å sjå på, og alle so nåken gong fær til Irland bør teste ut det.
No e det back to reality igjen, og kidsa venta på mej i barnehagen.
Pyssjå vår
Irsk folkemusikk i Galway
Molly Malone in Dublin's fair city
Generelt god stemning 2
Og alle var einige om at det hadde vore ein fin tur :)
2 kommentarer:
Først: Velkommen hjem!! Høres ut som ein steike tschjekke tur!!:) 2. Var dere på noe tidspunkt egentlig kjørbare?
Ja det va det, Irland leverte!:) Og sjølsagt va oss køyrbare, fornuftige so oss e va den ta oss so sko køyre dagen derpå den so drakk minst. Kor mykje minst e velge ej å ikkje uttale mej om :p
Legg inn en kommentar